Test av P&H Cetus

Noen erfaringer etter 750 kilometer padling
Skrevet av Jostein Korsvik
høsten 2010

Fakta:
Lengde: 548 cm

Bredde: 57 cm

Vekt: 28,2 kg

Lastekapasitet: 135 kg

Materiale: Diolen/glassfiber

Fabrikkens hjemmeside: http://www.phseakayaks.com/

 
Kort beskrivelse av kajakken
P&H Cetus er en ganske lang kajakk, og kjøllinja har tydelig bananfasong. Det er relativt kraftig spring i baugen - lite i akterenden. Bakdekket er lavt. Forskipet er langt og smalt, og kajakken har sin største bredde like bak sittebrønnen (svensk form). Bunnen har meget moderat V form, med et stort, nesten flatt midtparti.

Overgangen mellom bunn og skrogsider er hele veien avrundet, men likevel med en markant overgang ved midtpartiet og gradvis mykere avrunding mot baug og akterende. Som standard, er kajakken utstyrt med senkekjøl. Jeg valgte i tillegg å få påmontert Smarttrack rorsystem. Det er fire lasterom, inklusiv et lite rom i framkant av sittebrønnen, med luker fra kajakksport. Dekket er godt utrustet med tau, strikk og bærehåndtak. Sittebrønnen er romslig. Sete og ryggstøtte har polstring. Ryggstøtta reguleres med ei spenne på baksiden av støtta. Styrepedalene er todelte, har justeringsmekanisme for tilpasning til ulike beinlengder (kan enkelt justeres mens en sitter i båten) og er utstyrt med selvjusterende vaiere til roret. Foran forluka er det gjort plass til kompass.

Stabiliteten
Det er alltid med en viss spenning en setter seg i en nyinnkjøpt kajakk. Selv om jeg hadde prøvd den på forhånd, hadde jeg ikke fått testet den under alle ulike vær- og vindforhold. Selvsagt kan en lese andres tester og erfaringer, men det er ikke alltid en blir veldig mye klokere av det. Individuelle behov og subjektive vurderinger vil alltid spille inn.

Mine første padleopplevelser var likevel stort sett positive. Stabiliteten var enormt god, noe av det beste som finnes i "klassen", uten at det gjør kajakken kjedelig for erfarne padlere. Både primær- og sekundærstabiliteten er topp, og jeg har aldri vært i nærheten av å føle meg utrygg. Det er for eksempel ingen problem å sitte med beina i sittebrønnen og rompa på dekk uten å miste balansen. Ilandstigning blir enkel. Stabilitet er noe jeg i alle fall setter pris på, spesielt når jeg holder på med fotografering, inntar mat og drikke eller for eksempel skal lette på antrekket

Komfort i sittebrønnen

Setet passer min kropp utmerket. Det har en perfekt utforming, og seteryggen gir utrolig god støtte. Regulering av ryggen kunne kanskje vært enklere, men det er ytterst sjelden jeg har behov for å gjøre justeringer.

Lårstøttene er en integrert del av kajakken, Jeg skulle gjerne ønsket meg regulerbare støtter som kan tilpasses den enkeltes behov, men det er det få fiberkajakker som har. Mine knær støter, uten at det er noe stort problem, mot skrogsidene. Nødvendig justering kan sikkert gjøres med litt ekstra polstring her og der.

Med et lite oppbevaringsrom foran sittebrønnen var jeg litt i tvil om det ville være i veien for beina. På lange turer er det gjerne behov for å bevege dem litt rundt for å holde blodsirkulasjonen i gang. Etter som jeg er blitt vant til det, tenker jeg aldri på at dette lasterommet er noen hindring og kan i grunnen ikke forestille meg hvordan jeg skulle klare meg uten. Her har jeg mobiltelefon, GPS, en matbit og andre småting - nesten utrolig hvor mye det er plass til i det lille hullet.

Styresystem og ror

Pedalsystemet virker perfekt. Todelinga gjør at sparkebrettfunksjonen er ivaretatt samtidig som det er enkelt å styre roret. Vaierne justerer seg, som tidligere nevnt, automatisk og står alltid stramme selv når en regulerer pedalene i lengderetningen.

Både pedalene og Smarttrack-roret må være noe av det beste som finnes på markedet. Roret er fjærbelastet og trekkes ned med ei line som er festet i bakkant av sittebrønnen - lett å komme til. Når en slakker lina, legger roret seg pent opp på dekket (ikke typen som står rett til værs). Fjærbelastninga gjør også at roret vipper opp dersom en for eks. skulle padle på skjær og går tilbake i posisjon straks "faren er over".

Senkekjølen er av en spesiell type som er utviklet av P&H. I stedet for vaierstyring av kjølen har den ei tynn snor som går til reguleringsmekanismen ved sittebrønnen. Dette kombinert med et strikk gjør at når snora strammes, går kjølen ned og når den slakkes, trekker en strikkanordning kjølen opp i kjølkassa. Kjølen har på den måten samme fordel som roret ved at det vipper opp dersom en kjører på hindringer uten at det fører til skader. Dessuten skal systemet visstnok være enkelt å vedlikeholde.

Det har vært en del diskusjon om systemet fungerer tilfredsstillende under alle forhold, og det har vært en del kritiske røster til systemet. Så langt har jeg bare positive erfaringer og har ikke hatt noe behov for å foreta etterjusteringer. Men jeg kunne godt tenkt meg at det hadde fulgt med ei ekstra reservesnor og et ekstra strikk for det blir det garantert behov for å skifte delene ut før eller siden.
 
Dekk og utrustning

Utrustningen passer til det meste som bør ha tilholdssted på dekk. Spesielt viktig synes jeg det er at ei todelt reserveåre enkelt kan festes med strikkene. Framme på baugen er det en utmerket plass til det. Skulle jeg ønske meg noe helt spesielt, kunne det være en liten fordypning i dekket for at drikkeflaska skal kunne ligge litt bedre under strikkene (har enda ikke sett en eneste kajakk som har det, hvem blir først?), og et enkelt feste for pumpe (et slikt finnes på min Venture Easky 17).

Like bak sittebrønnen er det en fin utsparing der en kan legge padleåra under åreposeredning.

Lukene er av beste kvalitet. De to største er av "gummi", og de to minste av en hardere plast. Jeg var litt skeptisk til den harde plasten, men ser nå at de passer perfekt. De smetter på med et lite smell.
Litt mer usikker er jeg på gummilukene. De synes jeg kanskje er i slakkeste laget. Den bakre falt av en gang under selvredning, noe som selvsagt ikke bør forekomme.
Foran forluka er det gjort plass til kompass. Jeg har montert et Silva P70 som passer perfekt til utsparinga. Jeg trodde kanskje at avstanden fram til kompasset var litt stor, men jeg kan bare konstatere at tallene på kompassrosen er veldig lett å lese. Plasseringa gjør det enkelt å holde kursen.

Fartsegenskaper
Den som er ute etter stor fart, kjøper selvsagt ikke en typisk havkajakk. Likevel har jeg ingen grunn til å klage på marsjfarten til båten. Det er uproblematisk å holde 7 km/t (eller rundt 4 knop) over ganske lange strekninger. På en dagstur er 6 km/t en veldig behagelig fart. Med andre ord, jeg liker å være underveis - lenge. Er du på langtur om sommeren, synes jeg 3-4 mils dagsetapper er ganske passe under greie forhold. Da har en god tid til lange pauser. Jeg har aldri forsøkt å måle topphastigheten, men det skal jeg snart gjøre ved hjelp av min nyinnkjøpte GPS.

Egenskaper i vind og bølger
Jeg har enda ikke vært ute under skikkelige barske forhold, men har prøvd meg flere ganger i frisk bris og opp mot liten kuling, i lange dønninger på minst et par meter og med krappe og brytende bølger på godt over meteren. Og det har vært moro.

I motsjø løfter baugen seg pent. Er bølgene veldig krappe, kan det klaske litt i bunnen av og til, men det er ganske usjenerende. Det er sjelden bølgene skyller over båten, og jeg har vel knapt opplevd at en bølge rett forfra har nådd sittebrønnen. Får jeg sjø over spruttrekket, skjer det stort sett med krappe bølger fra siden og spesielt ekle er hekkbølgene fra enkelte kanbinkryssere. Med mye båttrafikk anbefales spruttrekk uansett.

Første gang jeg var ute og testet i sjø, var jeg ganske skeptisk til hvordan jeg skulle få vendt båten. Men jeg lærte raskt at det er lurt å trekke kjølen opp like før du skal snu. Ta så et par raske padletak og du har vinden i ryggen nesten før du vet ordet av. Husk på å få ned kjølen igjen. Så er det bare å surfe av gårde. Det er mange som ikke trives med for mye bølger bakfra, men i min Cetus er det en ganske hyggelig opplevelse. Støttetak er det lite behov for.

Jeg har oppdaget at det ikke er noen stor fare om en blir liggende med sida mot vind og bølger heller. Kajakken følger bølgebevegelsen så å si uten tendens til å krenge. Det er selvsagt lett å bli overmodig, men jeg har aldri følt at den har spilt meg et puss. Her er det meste forutsigbart.

Det har i ulike artikler og i diskusjonsfora vært skrevet en god del om retningsstabiliteten. Det var en av grunnene til at jeg valgte å sette på ror, og jeg angrer ikke selv om det sjelden er i bruk. I de aller fleste tilfellene klarer kjølen brasene. Men får en hard vind inn skrått bakfra (45-60 grader), har den begrenset virkningskraft, og kajakken har en tendens til å dreie i retning mot vinden. På lengre turer kan det bli relativt slitsomt. Om dette gjelder spesielt for Cetus eller er et generelt problem for senkekjølskajakker vet jeg ikke, men jeg tror vel kanskje noe av problemet kunne vært løst med et en litt større kjølfinne.

Svingegenskaper og kursstabilitet
Jeg har allerede nevnt noen forhold som har med manøvrering å gjøre, men her skal vi se litt mer på svingegenskapene. Jeg hadde selvsagt på grunn av båtens lengde begrensede forventninger på området, men ble også her gledelig overrasket.

Med kjølen oppe klarer jeg å få kajakken til å svinge så og si rundt sin egen midtakse, og den responderer umiddelbart på moderat kanting av skroget. Når først båten er kommet i sving vil den gjerne fortsette svingen selv om en kanter til motsatt side. Dette er ikke noe stort problem, men for å unngå det, er det bare å senke kjølen et lite hakk ned. Det er veldig lite som skal til.

Jeg padler nok minst 90 % av tida med bare bruk av senkekjølen og gjør kursendringer ved lett kanting og padletak. Som nevnt over, er det helst under spesielle forhold det kan bli bruk for roret. Når jeg ligger stille og driver med vinden (for eks. under fotografering), har det også sin misjon. Da er det mye lettere å holde båten på kurs uten å måtte justere med åra, noe som selvsagt er en stor fordel.

På langtur
Jeg har fått prøvd kajakken på en skikkelig langtur fra Lillesand til Langesund. Da padlet jeg over 200 km og hadde seks overnattinger. Jeg var selvforsynt under hele turen (etterfylte kun litt vann en gang), og hadde last på godt over 40 kg. Jeg fikk også plass til ei kajakktralle under dekk og valgte derfor å ha en 20 liters bag på dekket. Hvis ikke hadde jeg nok brukt enda mer tid på logistikken (brukte flere dager opp mot to timer fra jeg sto opp til jeg satt i kajakken).

Jeg følte nok at jeg var godt lastet da jeg startet turen og var litt utvant med så lavt fribord ved sittebrønnen. Men min bekymring viste seg nokså ubegrunnet, og jeg hadde aldri noe praktisk problem med dette under veis. Vannet har en utrolig evne til å holde seg der det hører hjemme, men det er selvsagt alltid betryggende å ha spruttrekket på (det bør være av en pustende type i alle fall sommerstid).

En skulle kanskje tro at padleegenskapene ville endre seg betraktelig med så mye last som jeg hadde med. Men det merket jeg lite til. Det eneste måtte være at kajakken ble enda litt mer stabil.

I en langtursbåt blir det ekstra viktig at en sitter godt. Og det gjør en til gangs i min kajakk. Setemusklene mine har en lei tendens til å verke etter ganske kort tid under dårlige forhold. Når jeg derfor etter et par dager kunne padle 4-5 timer uten å være oppe av sittebrønnen, sier ikke det så lite om sittekomforten. Kanskje finnes det enda bedre seter, men jeg vet ikke om noen foreløpig.

Sikkerhet og selvredning
Uhell kan skje for alle. Selv om båten inngir stor trygghetsfølelse, må en alltid være forberedt på at en kan gå rundt. Vanlige padleregler gjelder altså også i P&H Cetus.

Jeg har derfor testet selvredning i vind og litt sjø (bør nok også få testet i mye mer sjø) og var veldig tilfreds med hvor lett det var å komme opp i kajakken igjen. Liggende i vannet var det slett ikke vanskelig å løfte baugen (vil nok kreve mer med mye last). Ved samtidig løfting og snuing klarte jeg ganske enkelt å få ut det meste vannet av sittebrønnen.

Åreposeredninga gikk knirkefritt med det lave akterdekket. Det eneste jeg savnet var en enkel patent for å feste den. Det finnes en liten bøyle like bak sittebrønnen. Kanskje den kan brukes til noe?Etterpå prøvde jeg cowboyredning, og den gikk omtrent like enkelt. Det er ved selvredning en aller mest pris på det lave akterdekket. Rulling tipper jeg også vil gå fint. Det har jeg ikke prøvd og vet ikke om jeg kommer til å øve på det heller.

Det eneste problemet under redninga var seteryggen. Den hadde en lei tendens til å brette seg fram når jeg skulle ned i sittebrønnen og den ble liggende under rompa i setet. Og da var det et svare strev å få den på plass igjen. I ettertid har jeg fikset dette ved å montere en liten bøyle med strikk som trekker seterykken tilbake. Dette burde vært standard fra fabrikken (hull til strikk finnes allerede i seteryggen).


Litt om diolen/glassfiber kontra andre materialer

Valg av materialer og vekt er for mange ganske avgjørende når de kjøper kajakk. Diolen/glassfiber er relativt tungt, men en får et stivt og solid skrog som også er lett å reparere. Min Cetus er nok av de tyngste i klassen. Når en kommer til så store båter, er valg av plastskrog lite aktuelt, tror jeg. Det finnes selvsagt andre lettere materialer, men noen er veldig dyre og kanskje ikke alle er like enkle å fikse på selv.Når båten skal på biltaket, er det en fordel at den er så lett som mulig.

For å forenkle opplasting av min relativt tunge båt, har jeg laget en enkel forlenger til takstativet, og når jeg er alene kan jeg da ganske lett skyve kajakken på plass.Jeg prøver selvsagt å være så forsiktig jeg kan når jeg skal dra båten på land. Da legger jeg gjerne under en bit av et liggerunderlag eller liknende. Liggeunderlag er litt tregt å trekke kajakken på så jeg har lurt på om ikke en tykk plastpresenningbit vil kunne gjøre nytten.

Det er ikke til å unngå at en går på skjær og stein innimellom, og riper vil uansett komme etter hvert. Da tenker jeg som så - at en om nødvendig lett kan reparere småskader med sparkel og kanskje kan en også gi bunnen et strøk tokomponentmaling om noen år.

Oppsummering og tips
Som det framgår av mine skriverier, er erfaringene til nå overveiende positive, og det bør de være med kajakk som har en totalpris på nesten 28.000 kroner. Men mitt råd er uansett - kjøp en båt som du er temmelig sikker på du vil trives med. Pris bør komme i andre rekke - i alle fall om lommeboka ikke er helt på slankeren. Før du bestemmer deg for å kjøpe, bør du ha et klart formål med hva kajakken skal brukes til, og du bør få testet den så godt det lar seg gjøre.

For min del burde jeg nok gjerne ha prøvd båten enda mer før jeg tok en avgjørelse, men mye positiv omtale og gode råd hos forhandler gjorde nok valget enklere.

Konklusjonen er likevel relativt grei: Jeg har fått en veldig god "allroundkajakk" som egner seg utmerket til langtur, men like mye til dagsturer. Når den i tillegg gir god respons i lek og bølger, kan en vel ikke forlange så mye mer uten å gå til innkjøp av flere "spesialbåter".

Jeg mener bestemt at jeg har valgt riktig kajakk og riktig størrelse til mine formål. Med min vekt, og kanskje med en vekt helt ned mot 70 kg, er det uproblematisk å handtere den. Er du enda lettere kan det sikkert være på sin plass å kjøpe MV-modellen, og skal du meste bruke den til lek og moro kan du kanskje vurdere LV-modellen.

PLUSS• Velbygd båt med flott finish

• Stabilitet

• Lastekapasitet

• Sittekomfort

• Svingbarhet

• Ror og pedalsystem

MINUS
• Kjølvirkning ved sterk vind skrått bakfra

• For løse luker, spesielt bakluka

• Problem med ryggstøtte ved selvredning (enkelt å fikse)

• Vekt

Øving på selvredning

Dersom uhellet er ute og du velter i kajakken, er det viktig å kunne komme seg opp i båten igjen. I god vind og litt sjø var det lørdag 22. august øving på både åreposeredning og cowboyredning med full bekledning (tørrtopp og tørrbukse) i Korsvikfjorden.

Først var det åreposeredning. Snuing og tømming av kajakken gikk lett, og det tok heller ikke lang tid før selve redningsoperasjonen satt. En viktig erfaring er at det er viktig å holde godt press og tyngde på åre helt til rompa er nede i cocpiten.

Cowboyredning er ikke like enkelt, men passer en på å holde tyngdepunktet lavt, er sjansen stor for å komme seg raskt opp i kajakken igjen uten å får overbalanse.

Erfaringa med delt tørrdrakt var ikke udelt positiv. Vi prøvde med indre del av jakka både utenpå og inni buksa. I førstnevnte tilfelle kom det lite eller ingenting vann i buksa, men en god del inn i jakka. I det andre tilfelle ble det motsatt - mye vann i buksa og lite eller ingenting i jakka. Hva er best eller verst tro?

Det er greit nok med litt vanninntregning så lenge sjøen fremdeles er relativt varm, men det spørs om det ikke går mot heldrakter til vinterens padling.

Vi regner med flere øvinger utover høsten, og kanskje tar vi oss et kurs i rulling til vinteren. Det blir i tilfelle i innendørs basseng.

Stauper

Stauper er ei lita øygruppe langt ute i Tønsbergfjorden. Her er fjellene glattskurte og finslipte - noe som vitner om ganske barske forhold.

Det er det også stort sett på godværsdager en kan treffe på folk her ute i havgapet. Men på fine sommerdager kan det da til gjengjeld yre av store og små.

Vi var her i kajakker torsdag 15. juli og kan absolutt anbefale stedet om du skulle være i området og ha tid og mulighet til å ta turen ut til en av Vestfolds vakreste perler.

Fruene har full kontroll

Killing nr. 156 eies av to unge damer i fellesskap. Etter en lang og anstrengende oppussingsperiode kom båten i sitt rette element i begynnelsen av juli og kunne legges ved klubbens kombinerte kajakk- og seilbåtbrygge.

Ingen av fruene var helt ukjente med seiling fra før, men da utelukkende som mannskap. Vi er derfor ganske imponerte over hvor raskt de har fått kontroll over båten. Det var lenge diskusjon om de ikke burde ha en liten hjelpemotor, men den har de avstått fra. Ofte blir derfor padling ut fra brygga og seiling rett til brygga etter turene.

I begynnelsen var det stort sett lettvindsseiling, men nå kjører de på under alle forhold, og er tydeligvis ikke særlig skvetne av seg. I alle fall manøvrerte de båten elegant ut og inn mellom andre båter da de var innom gjestehavna under Tall Ships Race.

Vi ønsker dem lykke til og håper de får mange fine seilaser framover.

En sommertur

Dag 1, Kaldvell - Grimstad

Start fra Kaldvellfjorden

Klokka 19.45 den 7. juli starter min planlagte langtur med et mulig mål i Svelvika på Tjøme. Været har vært ustabilt med mye vind, og langtidsvarslene er heller ikke av det beste. Med vel 40 kg last legger jeg likevel trøstig i vei. Og første kvelden skal vise seg å bli virkelig bra.

Jeg er innom ei av buktene på nordøstsida av Homborøya for å sjekke ut mulige overnattingssteder hvis Homborside skulle bli for tøff. Det blir den ikke. Riktignok er det litt dønning, men sydvesten har roet seg godt ned.

Grimstadskjærgården er flott tilrettelagt for båtturister, og det er greit å finne plass til teltet. Rigger meg på Store Hampholmen, nærmere bestemt på leirplass 3 - beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 80-81.

1. etappe - 20,2 km

Dag 2, Grimstad - Eidehavn

Jerkholmen

Våkner grytidlig og står opp kl. 5.15. Helt stille og supert vær. Frokost, nedrigging og pakking tar sin tid. Lasting av kajakken er en hel prosess og før jeg kommer meg av gårde, er klokka blitt 7.15. Det er mye å tjene på god systematikk skjønner jeg etter hvert.

Hestneskanalen viser seg fra sin aller beste side. Det samme gjør resten av turen forbi Fevik og Haslatangen. Første pause blir på Jerkholmen - ei egenartet øy som best kan sammenliknes med et mini-jomfruland.

Jeg har ikke vært på land lenge før vinden blåser opp, og jeg er glad for at dagens mest værutsatte strekning allerede er unnagjort. Den videre ferden går inn Nidelva og til Arendal. Med vind fra sydvest inn Galtesundet og mye båttrafikk, blir det veldig urolig og høy sjø i havnebassenget. Glad jeg har spruttrekket på.

Etter en del baksing bortover Tromøysundet synes jeg at jeg fortjener en lang og god pause. Det får jeg på Gjerstadholmen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s.117) like ved Tromøybrua. Her blir det både mat, bad og lang hvil før jeg tar dagens siste og korte etappe fram til holmen sørøst for Skarsholmen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 128 ). Finner fin leirplass med en liten grasflekk som er akkurat stor nok til teltet.

Ved dyrking av det enkle friluftslivet, lærer en å sette pris på de små gleder. Et bord med benk som er satt ut på friområdet, gjør straks teltlivet mange hakk mer komfertabelt.

 Dag 2, 34,9 km

Dag 3, Eidehavn - Lyngør

Frokost på leirplass to

Kommer meg først av gårde kl. 10.00, men det gjør ikke noe selv om sydvesten allerede er ferd med å bygge seg opp. I dag er det nemlig innaskjærspadling hele tida. Første etappa går til Hestøya utenfor Tvedestrand. Hestøya og Furøya er behørig beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 158 - 163.

Før jeg går i land på Hestøya har jeg vært innom Kilsund og diverse bukter og holmer - bare for å bese meg litte grann.

Vinden er sterk, men varm, og jeg blir liggende på Hestøya og steike meg til langt på ettermiddagen. Det frister ikke å dra tidligere. Båttrafikken er urovekkende stor. I tillegg er det båtrace ute i fjorden, og disse båtene kjører styggfort.

Hestøya

Ved avgang bestemmer jeg meg for ei runde rundt Furøya. Deretter settes kursen mot Lyngør. Det blir ei fin kveldsøkt  før jeg legger meg til ro på Bukkeholmen like ved Askerøya (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 152 - 153). 

Dag 3, 33,9 km

Dag 4, Lyngør - Risør

Venter på bedre vær

Før halv ni på morgenen sklir jeg gjennom Lyngørsundet med kurs mot Sildodden. Den er beryktet for her blir det fort grov sjø, og fjellveggene er loddrette, og det er nesten umulig å komme seg på land om uhellet skulle være ute. Men denne dagen legger havet godsida til. Det har løyet i løpet av natta og bare noen ganske behagelige dønninger er igjen.

Derimot skyer det farefullt til fra vest, og jeg har ikke mer enn så vidt rundet Sildeodden før de første regdyppene kommer. Sniker meg inn i ei smal bukt like etter at odden er passert og får på meg mer klær og sydvest. Sydvest er et ypperlig hodeplagg i slikt vær.

Jeg har ikke padlet mange metrene igjen - så styrter regnet ned og faktisk også opp igjen flere centimeter fra sjøens overflate. Ei etter varedeklarasjonen vanttett padlejakke greier ikke å holde vannet helt ute, og jeg er ganske fornøyd da jeg finner en grei plass på Lille Furøya ytterst i Sandnesfjorden der det er enkelt å komme i land. Her spenner jeg opp ei presenning mellom fire trær og har det etter måten komfertabelt.

Seint på ettermiddagen klarner det opp, og jeg tar turen innom Sørlandet feriesenter litt lenger inne i fjorden for å fylle vann.

Det blir deretter en tur til Risør havn før jeg drar ut mellom skjærene og finner plass på Store Vardeøya (beksrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 212 - 213). Må nok innrømme at teltet kanskje ble satt opp på forbudt område (Risør har noen rigide regler for mange av sine friområder), men ser hverken folk eller båter og er ikke til sjenanse for noen.

Dag 4, 29,1 km

Dag 5, Risør - Kragerø

Nok et stykke med åpent farvann venter. Jeg prøver å komme komme avgårde tidlig, men alt tar sin tid og først kvart over åtte sitter jeg i kajakken. Kryssing av Søndeledsfjorden går som en drøm i strålende vær. Men vel bak Sildeholmen på den andre sida, blir gleden omdannet til lett frustrasjon. Hvor er kameraet?

Ingen steder. Da er det bare en ting å gjøre - padle tilbake der jeg kom fra. Det var lurt for vel tilbake tar det ikke lang tid å finne fotoapparatet. Dyrbar tid er tapt, men verdt strevet.

Turen ut mot Gjernestangen blir hyggelig. Ser at det bryter litt der ute, men padler trøstig i vei. Og slik fortsetter det. Riktignok er det gode dønninger rundt tangen, men ingen vind å snakke om. Jeg holder godt klar av alle båer og skjær der det bryter.

Vel rundt tangen er det planke fram til Portør. For det meste går det an å padle innaskjærs. Og hvilken skjærgård. Her finnes noen av de flotteste holmene i dette land - formet av sjøen og vinden med gjettegryter og glattslipte berg.

En spennende skjærgård

Det blir standhugg på Øya like utenfor sentrum av Kragerø by. Her er det fin sandstrand og stupefjell (12-13m) - snakker med en som akkurat har tatt baklengs salto . Han er ikke helt ukjent med stupesporten etter fire år som aktiv stuper.

Jeg treffer også en av øyas lokale innbyggere. Han kan fortelle meg at jeg befinner meg på ei strand som tidligere ble benyttet mye av Kragerøs lokale fyllefanter. Da det ble bygget brygge helt ut til denne stranda, ble det den mer tilgjengelig for allmennheten. Det likte drankerne dårlig. Som hevn knuste de alle ølflaskene og brennevinsflaskene sine i fjellet. Den dag i dag er det fortsatt ganske mye glassbiter i vannet - og det altså mange år etter.

Jeg blir liggende to tre timer før jeg drar videre mot Skåtøy. For den som ikke er kjent, kan det være ganske vanskelig å finne leirplass i den indre del av Kragerøskjærgården - hytter over alt.

På yttersida blir det lengre mellom hyttene og lettere å finne plass. Leter en del før jeg oppdager en flott plass på Svenskholmen (i alle fall bedømt ut fra en kajakkpadlers synspunkt). Når det er lunt, gress å  sette opp teltet på og samtidig mulig å trekke kajakken helt opp til teltet, kan det nesten ikke bli bedre.

Dag 5 - 41 km

Dag 6, Kragerøskjærgården

Flott leirplass på Svenskholmen

Det blir skikkelig regnvær på natta. Tordenen ruller utenfor Jomfruland, men plassen min blir uberørt - og takk for det. Lunt er det, og det er fint, for dagen begynner med gråvær og liten kuling fra sydvest. Etter en liten titt ut legger jeg meg igjen og våkner først rundt halv elleve.

Merker at det er godt med en hviledag. Tida flyr, og først rundt kl. 18.30 drar jeg litt videre- gjennom Langåsund og Kreppa. På veien er jeg innom diverse holmer og friområder før jeg inn mellom Risøy og Langøy. Her er det en populær ankringsplass for småbåter. Har selv ligget her med seilbåten for nesten tjuefem år siden.

Dag 6 -  17,3 km

Dag 7, Langøy- Kråka- Brevik -Trosbyfjorden

En skipskatt?

Kommer av gårde litt over åtte. Vinden i ryggen. Håper sjøen har roet seg. Dessverre er det ikke tilfelle. Før Langsundsbukta tar jeg beslutningen om at nå får det være nok. Surfer inn bak øya Kråka og finner fin plass på friområdet på nordsida. Her blir jeg ei stund og får besøk av en hyggelig katt. Tror den synes at jeg ikke er så verst jeg heller - i alle fall hopper den ombord og ser nesten ut som den har lyst til å bli med inn til Brevikstranda.

Egenetlig avtaler jeg å bli hentet her, men Brevikstranda synes jeg ikke er noe blivende venteplass. Padler derfor tilbake i motvind over Melbyfjorden og inn i Trosbyfjorden. Innerst i Sekkekilen ender denne padleturen. Og den siste biten til Tjøme blir med biltransport.

Dag 7, 24,5 km

Ei kort oppsummering

Målet var som jeg nevnte i innledninga, Tjøme. Men når en padler kajakk - og da spesielt alene, må en ta ekstra hensyn til vær og vind. Selv vurderte jeg det slik at det var forbundet med risiko å padle over de åpne strekningen som lå foran meg. For meg kommer sikkeheten først. Ingen nederlagsfølelser her i gården.

Ellers er jeg godt fornøyd med padleinnsatsen. En dagsetappe på fire mil er helt greit under gode forhold. Men med så ustabile værforhold som det var på denne turen, må en regne med både landligge og korte etapper. Min nye P&H Cetus skal få litt av æren. Den er både lettpadlet og har god lastekapasitet.

En erfaring de fleste turpadlere gjør seg er nok at det gjelder å ha orden i sysakene. Pakking og stuing i kajakken er noe en ikke lærer på en dag. Med 40 kg mat, vann og utstyr må en være flink til å stue, men også pakke slik at en finner ting igjen. Det tok flere dager før jeg fikk innarbeidet brukbare rutiner.

Orden i sysakene

Når en padler alene, må en trives brukbart i eget selskap. Jeg kom ganske godt overens med meg selv. Men etter seks døgn er det godt å treffe kjente igjen. Jeg blir lett ekstra sosial etter så lang tid i ensomhet.

Nye turer frister og gjerne i selskap med andre.

En passelig tur med vind fra nordvest

Hva egner seg bedre enn en tur i Høvågskjærgården når vinden blåser opp mot kuling i kastene fra nordvest. Her får du fralandsvind og den setter lite sjø - selv om motvinden i Vallesverdfjorden ble hard nok. Men det gjaldt bare et kort stykke av den 26 kilometer lange søndagsturen.

Vi startet ytterst i Kvåsefjorden fra stranda til gode orienteringsvenner. Herfra er du straks ute i blindleia, og Langholmssund er bare et kort stykke unna.

Etter en snarvisitt innom Gamle Hellesund setter vi kursen mot Tronderøya og Kalvøya. Vi kan ikke dy oss og må prøve passasjen under hytta på Småholmene - forresten et paradis på jorda.

I Kalvøyhavna finner vi le, og jammen bli det så varmt at et bad frister selv om vanntemperaturen ikke måler mer enn 15 grader.

Turen går videre mot Ågerøya der vi er innom Grønningen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder). Kursen legges så mot Brekkestø før vi vender nesa mot nordvest igjen. Litt strevsomt blir det og en tanke sjø blir det også i det vi runder nordvestpynten av Fjelldalsøya og Jonsøya. Men så er veien kort til Stakksholmene der vi finner en nydelig plass på ei lita grasslette.

Etter litt varm mat og nok et bad er det på tide å vende hjemover. Dette ble en tur i rekken av mange det er verdt å skrive om og bevare i minnet.

Malløya

Malløya er en idyll langt inne i Kvåsefjorden. Denne øya kan være deilig å komme i land på når sydvesten står på ute i fjorden - beskyttet som den ligger.

Natta mellom 22. og 23. mai overnattet vi her etter en kveldstur fra Korsvikfjorden. Teltet satte vi opp på ei ganske lita grasslette med utsikt langt utover Kvåsefjorden. - like sør for leirplassen på bildet i Padleguide for Aust-Agder s. 41.

Malløya har i tidligere tider tydeligvis vært brukt i jordbrukssammenheng. Et langt jorde går omtrent tvers over øya. Vi finner ruiner ette bygninger, og det vokser kirsebærtrær.

Sommeren hadde glimtet til, og på veien hjem tok vi en avstikker på utsida av Østre Randøya. Her var det 24 grader på land og 16 grader i vann. Det fristet til ikke bare til en, men to dukkerter før vi satte nesa hjemover.

Vestavinden frisknet til på ettermiddagen, og det ble en ganske strabasiøs tur rundt Dvergsnestangen før vi kunne sette føttene på det tørre land  igjen.