Øving på selvredning

Dersom uhellet er ute og du velter i kajakken, er det viktig å kunne komme seg opp i båten igjen. I god vind og litt sjø var det lørdag 22. august øving på både åreposeredning og cowboyredning med full bekledning (tørrtopp og tørrbukse) i Korsvikfjorden.

Først var det åreposeredning. Snuing og tømming av kajakken gikk lett, og det tok heller ikke lang tid før selve redningsoperasjonen satt. En viktig erfaring er at det er viktig å holde godt press og tyngde på åre helt til rompa er nede i cocpiten.

Cowboyredning er ikke like enkelt, men passer en på å holde tyngdepunktet lavt, er sjansen stor for å komme seg raskt opp i kajakken igjen uten å får overbalanse.

Erfaringa med delt tørrdrakt var ikke udelt positiv. Vi prøvde med indre del av jakka både utenpå og inni buksa. I førstnevnte tilfelle kom det lite eller ingenting vann i buksa, men en god del inn i jakka. I det andre tilfelle ble det motsatt - mye vann i buksa og lite eller ingenting i jakka. Hva er best eller verst tro?

Det er greit nok med litt vanninntregning så lenge sjøen fremdeles er relativt varm, men det spørs om det ikke går mot heldrakter til vinterens padling.

Vi regner med flere øvinger utover høsten, og kanskje tar vi oss et kurs i rulling til vinteren. Det blir i tilfelle i innendørs basseng.

Stauper

Stauper er ei lita øygruppe langt ute i Tønsbergfjorden. Her er fjellene glattskurte og finslipte - noe som vitner om ganske barske forhold.

Det er det også stort sett på godværsdager en kan treffe på folk her ute i havgapet. Men på fine sommerdager kan det da til gjengjeld yre av store og små.

Vi var her i kajakker torsdag 15. juli og kan absolutt anbefale stedet om du skulle være i området og ha tid og mulighet til å ta turen ut til en av Vestfolds vakreste perler.

Fruene har full kontroll

Killing nr. 156 eies av to unge damer i fellesskap. Etter en lang og anstrengende oppussingsperiode kom båten i sitt rette element i begynnelsen av juli og kunne legges ved klubbens kombinerte kajakk- og seilbåtbrygge.

Ingen av fruene var helt ukjente med seiling fra før, men da utelukkende som mannskap. Vi er derfor ganske imponerte over hvor raskt de har fått kontroll over båten. Det var lenge diskusjon om de ikke burde ha en liten hjelpemotor, men den har de avstått fra. Ofte blir derfor padling ut fra brygga og seiling rett til brygga etter turene.

I begynnelsen var det stort sett lettvindsseiling, men nå kjører de på under alle forhold, og er tydeligvis ikke særlig skvetne av seg. I alle fall manøvrerte de båten elegant ut og inn mellom andre båter da de var innom gjestehavna under Tall Ships Race.

Vi ønsker dem lykke til og håper de får mange fine seilaser framover.

En sommertur

Dag 1, Kaldvell - Grimstad

Start fra Kaldvellfjorden

Klokka 19.45 den 7. juli starter min planlagte langtur med et mulig mål i Svelvika på Tjøme. Været har vært ustabilt med mye vind, og langtidsvarslene er heller ikke av det beste. Med vel 40 kg last legger jeg likevel trøstig i vei. Og første kvelden skal vise seg å bli virkelig bra.

Jeg er innom ei av buktene på nordøstsida av Homborøya for å sjekke ut mulige overnattingssteder hvis Homborside skulle bli for tøff. Det blir den ikke. Riktignok er det litt dønning, men sydvesten har roet seg godt ned.

Grimstadskjærgården er flott tilrettelagt for båtturister, og det er greit å finne plass til teltet. Rigger meg på Store Hampholmen, nærmere bestemt på leirplass 3 - beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 80-81.

1. etappe - 20,2 km

Dag 2, Grimstad - Eidehavn

Jerkholmen

Våkner grytidlig og står opp kl. 5.15. Helt stille og supert vær. Frokost, nedrigging og pakking tar sin tid. Lasting av kajakken er en hel prosess og før jeg kommer meg av gårde, er klokka blitt 7.15. Det er mye å tjene på god systematikk skjønner jeg etter hvert.

Hestneskanalen viser seg fra sin aller beste side. Det samme gjør resten av turen forbi Fevik og Haslatangen. Første pause blir på Jerkholmen - ei egenartet øy som best kan sammenliknes med et mini-jomfruland.

Jeg har ikke vært på land lenge før vinden blåser opp, og jeg er glad for at dagens mest værutsatte strekning allerede er unnagjort. Den videre ferden går inn Nidelva og til Arendal. Med vind fra sydvest inn Galtesundet og mye båttrafikk, blir det veldig urolig og høy sjø i havnebassenget. Glad jeg har spruttrekket på.

Etter en del baksing bortover Tromøysundet synes jeg at jeg fortjener en lang og god pause. Det får jeg på Gjerstadholmen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s.117) like ved Tromøybrua. Her blir det både mat, bad og lang hvil før jeg tar dagens siste og korte etappe fram til holmen sørøst for Skarsholmen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 128 ). Finner fin leirplass med en liten grasflekk som er akkurat stor nok til teltet.

Ved dyrking av det enkle friluftslivet, lærer en å sette pris på de små gleder. Et bord med benk som er satt ut på friområdet, gjør straks teltlivet mange hakk mer komfertabelt.

 Dag 2, 34,9 km

Dag 3, Eidehavn - Lyngør

Frokost på leirplass to

Kommer meg først av gårde kl. 10.00, men det gjør ikke noe selv om sydvesten allerede er ferd med å bygge seg opp. I dag er det nemlig innaskjærspadling hele tida. Første etappa går til Hestøya utenfor Tvedestrand. Hestøya og Furøya er behørig beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 158 - 163.

Før jeg går i land på Hestøya har jeg vært innom Kilsund og diverse bukter og holmer - bare for å bese meg litte grann.

Vinden er sterk, men varm, og jeg blir liggende på Hestøya og steike meg til langt på ettermiddagen. Det frister ikke å dra tidligere. Båttrafikken er urovekkende stor. I tillegg er det båtrace ute i fjorden, og disse båtene kjører styggfort.

Hestøya

Ved avgang bestemmer jeg meg for ei runde rundt Furøya. Deretter settes kursen mot Lyngør. Det blir ei fin kveldsøkt  før jeg legger meg til ro på Bukkeholmen like ved Askerøya (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 152 - 153). 

Dag 3, 33,9 km

Dag 4, Lyngør - Risør

Venter på bedre vær

Før halv ni på morgenen sklir jeg gjennom Lyngørsundet med kurs mot Sildodden. Den er beryktet for her blir det fort grov sjø, og fjellveggene er loddrette, og det er nesten umulig å komme seg på land om uhellet skulle være ute. Men denne dagen legger havet godsida til. Det har løyet i løpet av natta og bare noen ganske behagelige dønninger er igjen.

Derimot skyer det farefullt til fra vest, og jeg har ikke mer enn så vidt rundet Sildeodden før de første regdyppene kommer. Sniker meg inn i ei smal bukt like etter at odden er passert og får på meg mer klær og sydvest. Sydvest er et ypperlig hodeplagg i slikt vær.

Jeg har ikke padlet mange metrene igjen - så styrter regnet ned og faktisk også opp igjen flere centimeter fra sjøens overflate. Ei etter varedeklarasjonen vanttett padlejakke greier ikke å holde vannet helt ute, og jeg er ganske fornøyd da jeg finner en grei plass på Lille Furøya ytterst i Sandnesfjorden der det er enkelt å komme i land. Her spenner jeg opp ei presenning mellom fire trær og har det etter måten komfertabelt.

Seint på ettermiddagen klarner det opp, og jeg tar turen innom Sørlandet feriesenter litt lenger inne i fjorden for å fylle vann.

Det blir deretter en tur til Risør havn før jeg drar ut mellom skjærene og finner plass på Store Vardeøya (beksrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 212 - 213). Må nok innrømme at teltet kanskje ble satt opp på forbudt område (Risør har noen rigide regler for mange av sine friområder), men ser hverken folk eller båter og er ikke til sjenanse for noen.

Dag 4, 29,1 km

Dag 5, Risør - Kragerø

Nok et stykke med åpent farvann venter. Jeg prøver å komme komme avgårde tidlig, men alt tar sin tid og først kvart over åtte sitter jeg i kajakken. Kryssing av Søndeledsfjorden går som en drøm i strålende vær. Men vel bak Sildeholmen på den andre sida, blir gleden omdannet til lett frustrasjon. Hvor er kameraet?

Ingen steder. Da er det bare en ting å gjøre - padle tilbake der jeg kom fra. Det var lurt for vel tilbake tar det ikke lang tid å finne fotoapparatet. Dyrbar tid er tapt, men verdt strevet.

Turen ut mot Gjernestangen blir hyggelig. Ser at det bryter litt der ute, men padler trøstig i vei. Og slik fortsetter det. Riktignok er det gode dønninger rundt tangen, men ingen vind å snakke om. Jeg holder godt klar av alle båer og skjær der det bryter.

Vel rundt tangen er det planke fram til Portør. For det meste går det an å padle innaskjærs. Og hvilken skjærgård. Her finnes noen av de flotteste holmene i dette land - formet av sjøen og vinden med gjettegryter og glattslipte berg.

En spennende skjærgård

Det blir standhugg på Øya like utenfor sentrum av Kragerø by. Her er det fin sandstrand og stupefjell (12-13m) - snakker med en som akkurat har tatt baklengs salto . Han er ikke helt ukjent med stupesporten etter fire år som aktiv stuper.

Jeg treffer også en av øyas lokale innbyggere. Han kan fortelle meg at jeg befinner meg på ei strand som tidligere ble benyttet mye av Kragerøs lokale fyllefanter. Da det ble bygget brygge helt ut til denne stranda, ble det den mer tilgjengelig for allmennheten. Det likte drankerne dårlig. Som hevn knuste de alle ølflaskene og brennevinsflaskene sine i fjellet. Den dag i dag er det fortsatt ganske mye glassbiter i vannet - og det altså mange år etter.

Jeg blir liggende to tre timer før jeg drar videre mot Skåtøy. For den som ikke er kjent, kan det være ganske vanskelig å finne leirplass i den indre del av Kragerøskjærgården - hytter over alt.

På yttersida blir det lengre mellom hyttene og lettere å finne plass. Leter en del før jeg oppdager en flott plass på Svenskholmen (i alle fall bedømt ut fra en kajakkpadlers synspunkt). Når det er lunt, gress å  sette opp teltet på og samtidig mulig å trekke kajakken helt opp til teltet, kan det nesten ikke bli bedre.

Dag 5 - 41 km

Dag 6, Kragerøskjærgården

Flott leirplass på Svenskholmen

Det blir skikkelig regnvær på natta. Tordenen ruller utenfor Jomfruland, men plassen min blir uberørt - og takk for det. Lunt er det, og det er fint, for dagen begynner med gråvær og liten kuling fra sydvest. Etter en liten titt ut legger jeg meg igjen og våkner først rundt halv elleve.

Merker at det er godt med en hviledag. Tida flyr, og først rundt kl. 18.30 drar jeg litt videre- gjennom Langåsund og Kreppa. På veien er jeg innom diverse holmer og friområder før jeg inn mellom Risøy og Langøy. Her er det en populær ankringsplass for småbåter. Har selv ligget her med seilbåten for nesten tjuefem år siden.

Dag 6 -  17,3 km

Dag 7, Langøy- Kråka- Brevik -Trosbyfjorden

En skipskatt?

Kommer av gårde litt over åtte. Vinden i ryggen. Håper sjøen har roet seg. Dessverre er det ikke tilfelle. Før Langsundsbukta tar jeg beslutningen om at nå får det være nok. Surfer inn bak øya Kråka og finner fin plass på friområdet på nordsida. Her blir jeg ei stund og får besøk av en hyggelig katt. Tror den synes at jeg ikke er så verst jeg heller - i alle fall hopper den ombord og ser nesten ut som den har lyst til å bli med inn til Brevikstranda.

Egenetlig avtaler jeg å bli hentet her, men Brevikstranda synes jeg ikke er noe blivende venteplass. Padler derfor tilbake i motvind over Melbyfjorden og inn i Trosbyfjorden. Innerst i Sekkekilen ender denne padleturen. Og den siste biten til Tjøme blir med biltransport.

Dag 7, 24,5 km

Ei kort oppsummering

Målet var som jeg nevnte i innledninga, Tjøme. Men når en padler kajakk - og da spesielt alene, må en ta ekstra hensyn til vær og vind. Selv vurderte jeg det slik at det var forbundet med risiko å padle over de åpne strekningen som lå foran meg. For meg kommer sikkeheten først. Ingen nederlagsfølelser her i gården.

Ellers er jeg godt fornøyd med padleinnsatsen. En dagsetappe på fire mil er helt greit under gode forhold. Men med så ustabile værforhold som det var på denne turen, må en regne med både landligge og korte etapper. Min nye P&H Cetus skal få litt av æren. Den er både lettpadlet og har god lastekapasitet.

En erfaring de fleste turpadlere gjør seg er nok at det gjelder å ha orden i sysakene. Pakking og stuing i kajakken er noe en ikke lærer på en dag. Med 40 kg mat, vann og utstyr må en være flink til å stue, men også pakke slik at en finner ting igjen. Det tok flere dager før jeg fikk innarbeidet brukbare rutiner.

Orden i sysakene

Når en padler alene, må en trives brukbart i eget selskap. Jeg kom ganske godt overens med meg selv. Men etter seks døgn er det godt å treffe kjente igjen. Jeg blir lett ekstra sosial etter så lang tid i ensomhet.

Nye turer frister og gjerne i selskap med andre.

En passelig tur med vind fra nordvest

Hva egner seg bedre enn en tur i Høvågskjærgården når vinden blåser opp mot kuling i kastene fra nordvest. Her får du fralandsvind og den setter lite sjø - selv om motvinden i Vallesverdfjorden ble hard nok. Men det gjaldt bare et kort stykke av den 26 kilometer lange søndagsturen.

Vi startet ytterst i Kvåsefjorden fra stranda til gode orienteringsvenner. Herfra er du straks ute i blindleia, og Langholmssund er bare et kort stykke unna.

Etter en snarvisitt innom Gamle Hellesund setter vi kursen mot Tronderøya og Kalvøya. Vi kan ikke dy oss og må prøve passasjen under hytta på Småholmene - forresten et paradis på jorda.

I Kalvøyhavna finner vi le, og jammen bli det så varmt at et bad frister selv om vanntemperaturen ikke måler mer enn 15 grader.

Turen går videre mot Ågerøya der vi er innom Grønningen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder). Kursen legges så mot Brekkestø før vi vender nesa mot nordvest igjen. Litt strevsomt blir det og en tanke sjø blir det også i det vi runder nordvestpynten av Fjelldalsøya og Jonsøya. Men så er veien kort til Stakksholmene der vi finner en nydelig plass på ei lita grasslette.

Etter litt varm mat og nok et bad er det på tide å vende hjemover. Dette ble en tur i rekken av mange det er verdt å skrive om og bevare i minnet.

Malløya

Malløya er en idyll langt inne i Kvåsefjorden. Denne øya kan være deilig å komme i land på når sydvesten står på ute i fjorden - beskyttet som den ligger.

Natta mellom 22. og 23. mai overnattet vi her etter en kveldstur fra Korsvikfjorden. Teltet satte vi opp på ei ganske lita grasslette med utsikt langt utover Kvåsefjorden. - like sør for leirplassen på bildet i Padleguide for Aust-Agder s. 41.

Malløya har i tidligere tider tydeligvis vært brukt i jordbrukssammenheng. Et langt jorde går omtrent tvers over øya. Vi finner ruiner ette bygninger, og det vokser kirsebærtrær.

Sommeren hadde glimtet til, og på veien hjem tok vi en avstikker på utsida av Østre Randøya. Her var det 24 grader på land og 16 grader i vann. Det fristet til ikke bare til en, men to dukkerter før vi satte nesa hjemover.

Vestavinden frisknet til på ettermiddagen, og det ble en ganske strabasiøs tur rundt Dvergsnestangen før vi kunne sette føttene på det tørre land  igjen.

På besøk til Mette Marit

Onsdag 20 mai. tok vi oss en rask tur rundet Dvergsøya i riktig godvær. Vi var en svipptur innom Vogts villa for å se om det var noe liv. Lite... Men hvordan blir det med padlesonene hvis hun virkelig kommer?

Indre Årsnes - Kaldvell

Fuglereservat utenfor Kalvøya

Vi starter turen der den sluttet 24. april, ved butikken på Indre Årsnes. Med sol, god vårtemperatur og vinden for det meste i ryggen måtte det bare blir en perfekt dag.

Først en sving utenom ytre Tronderøy før vi setter kursen over mot fugleresrevatene utenfor Kalvøya. Etter litt fotografering går turen videre på yttersida av Ågerøya før første rast på Medholmen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 43) like nordøst for øya. Her er vi godt kjente etter tidligere års ankring med seilbåt.

Gaupholmen ved Brekkestø

Med ny energi i kroppen legger vi veien utenom Brekkstø der husene igjen er i ferd med å våkne til liv. Så inn igjen i Blindleia og under Justøybrua før vi runder på utsida av Skauerøya og finner flott rasteplass på Kjeholmene innenfor Saltholmen fyr (plassen er beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 37).

Rast på Kjeholmene

Enda er dagen ganske ung, og det egentlige målet for turen, Lillesand, er nesten for nært. Vi bestemmer oss for å dra videre inn Kaldvellfjorden. Her er det fin landingsplass på sand ved den kommunale brygga.
Ingen sak når en har privatsjåfør som bringer og henter. Tretti kilometer uten å være sliten i det hele tatt.

Kaldvell

Turen inntegnet på Google-map

3 mil med sola i ansiktet

Rast i Fosseviga

Søndag 2. mai ble en strålende dag. Østavind som riktignok dro seg litt opp på formiddagen, men spaknet ved middagstid før den dreide helt om på sydvest.

I starten var vinden såpass sterk at vi valgte å padle veien om "byen". Bommet litt på kryssing av elva. Med østlig vindretning blir det fort sjø når elevstrømmen treffer bølgene. Trodde nok vi prøvde å krysse lenger ute enn vi gjorde, og plutselig var det ikke noe særlig annet valg enn å forsøke og unngå å få bølgene inn fra sida.
Det gikk bra selv om de ble ganske høye etter hvert.

Igjen viste kajakken at den holder kursen dit du bestemmer. Men vi lærte at her bør enn være smart. Vi anbefaler å "snike" seg ganske langt opp i elva langs land ved Galgbergtangen før en slipper seg ut og padler/driver over mot Tangen - om en da ikke velger å krysse over til Odderøya så langt ute at strømsjøen blir minimal.

Utover langs Vågsbygd og Møvig ble det litt jobbing med vind fra siden og delvis forfra.
Det ble matpause i Fosseviga før Kobbernagelen ble rundet. Her var det ikke mye å bli skremt av.

Med vinden delvis i ryggen gikk det i bra fart langs Langeneslandet, og vi bestemte oss derfor for en avstikker ut til Olavssundet ved Ny Hellesund der vi hadde oss nok en rast.

Bukta på sydvestsida av Kapelløya. Den er beskrevet som
et flott overnattingsted i Padleguide for Vest-Agder

Den siste biten inn til Høllen gikk på i underkant av førtifem minutter. Litt solsviddde i ansiktet og med en begynnende ubehagsfølelse i båder armer og rompe padlet vi over grunnene ved Åros. Men hva gjør vel det om en er sliten når en vevillig ektemake står klar med bilen på bryggekanten.

Ny Hellesund

Fra Korsvikfjorden til Indre Årsnes

Kviviga

Lørdag 24. april. Klarvær. Fjorden ligger der nesten uten en krusning. Det må bare bli padletur.

Kajakken klargjøres og kl. 11.10 legger vi ut fra brygga innerst i Korsvikfjorden. Vinden endrer raskt karakter og kommer inn rett fra syd. Foreløpig kun en laber bris, men finner det best å stikke nesa et godt stykke inn i Kvåsfjorden før vi tar over mot Indre Ulvøysund.

Det blir rast i Kviviga. Her er det lunt og fint for vinden som har dreid til sydvest og økt i styrke.

Videre går turen om Skottevik før vi må ut i litt mer åpent farvann. Ramsøysundet kjenner vi godt fra mange tidligere seilturer og vet at sjøen her ofte er krapp og drar seg fort opp. Så også i dag.

Men vi surfer fint nedover i sundet og har aldri tendens til å skjære ut. Godt fornøyd med kajakken.

Straks vi runder Natvigtangen legger sjøen seg, og turen forbi laksemærene og inn til Gamle Hellsund blir er en behagelig overgang fra de mer røffe forholdene lenger ute.

Vi kjenner at padleformen enda ikke er helt topp. Stive og støle karrer vi oss opp på båtrampa innenfor brua på Indre Årsnes etter 27,5 km. Heldigvis har vi snille fruer som henter og bringer når det blir nødvendig.

Sesongstart

Vi går nå mot slutten av en flott og kald vinter med mange både ski- og skøyteturer.
Fjorden har vært tilfrosset i flere måneder, og vi har bokstavlig talt måttet legge våre planlagte vinterturer i kajakken på is.

Men nå kjenner vi vår i lufta, og 20. mars greide vi endelig å lirke kajakken ut mellom isflakene og ut i fritt farvann. Bare inne i viker og bukter er det enda uframkommelig. Litt drivis her og der er ingen hindring.

Det er en ubeskrivelig god følelse igjen å kunne krype ned i cocpiten, og vi ser fram til mange gode turer utover våren.

På sjøen hele året

Vi trasset vinteren lenge, men nå ligger isen tykk de fleste steder og gjør kajakkpadling umulig. På sjøen kan vi likevel komme.

Skøyter er et godt alternativ når det ikke er framkommelig med båt. Det er allerede blitt flere finer skøyteturer på Topdalsfjoden. Den siste på hele 25 kilometer. Altså like langt som en god søndagspadletur. Og med gode tak med skistavene holder vi vedlike armstyrken.

Men selvsagt gleder vi oss til sjøen igjen er isfri, sola står litt høyere på himmelen og kulde blir litt mindre bitende.