Stauper er ei lita øygruppe langt ute i Tønsbergfjorden. Her er fjellene glattskurte og finslipte - noe som vitner om ganske barske forhold.
Det er det også stort sett på godværsdager en kan treffe på folk her ute i havgapet. Men på fine sommerdager kan det da til gjengjeld yre av store og små.
Vi var her i kajakker torsdag 15. juli og kan absolutt anbefale stedet om du skulle være i området og ha tid og mulighet til å ta turen ut til en av Vestfolds vakreste perler.
lørdag 31. juli 2010
Fruene har full kontroll
Killing nr. 156 eies av to unge damer i fellesskap. Etter en lang og anstrengende oppussingsperiode kom båten i sitt rette element i begynnelsen av juli og kunne legges ved klubbens kombinerte kajakk- og seilbåtbrygge.
Ingen av fruene var helt ukjente med seiling fra før, men da utelukkende som mannskap. Vi er derfor ganske imponerte over hvor raskt de har fått kontroll over båten. Det var lenge diskusjon om de ikke burde ha en liten hjelpemotor, men den har de avstått fra. Ofte blir derfor padling ut fra brygga og seiling rett til brygga etter turene.
I begynnelsen var det stort sett lettvindsseiling, men nå kjører de på under alle forhold, og er tydeligvis ikke særlig skvetne av seg. I alle fall manøvrerte de båten elegant ut og inn mellom andre båter da de var innom gjestehavna under Tall Ships Race.
Vi ønsker dem lykke til og håper de får mange fine seilaser framover.
Ingen av fruene var helt ukjente med seiling fra før, men da utelukkende som mannskap. Vi er derfor ganske imponerte over hvor raskt de har fått kontroll over båten. Det var lenge diskusjon om de ikke burde ha en liten hjelpemotor, men den har de avstått fra. Ofte blir derfor padling ut fra brygga og seiling rett til brygga etter turene.
I begynnelsen var det stort sett lettvindsseiling, men nå kjører de på under alle forhold, og er tydeligvis ikke særlig skvetne av seg. I alle fall manøvrerte de båten elegant ut og inn mellom andre båter da de var innom gjestehavna under Tall Ships Race.
Vi ønsker dem lykke til og håper de får mange fine seilaser framover.
mandag 19. juli 2010
En sommertur
Dag 1, Kaldvell - Grimstad
Start fra Kaldvellfjorden
Klokka 19.45 den 7. juli starter min planlagte langtur med et mulig mål i Svelvika på Tjøme. Været har vært ustabilt med mye vind, og langtidsvarslene er heller ikke av det beste. Med vel 40 kg last legger jeg likevel trøstig i vei. Og første kvelden skal vise seg å bli virkelig bra.
Jeg er innom ei av buktene på nordøstsida av Homborøya for å sjekke ut mulige overnattingssteder hvis Homborside skulle bli for tøff. Det blir den ikke. Riktignok er det litt dønning, men sydvesten har roet seg godt ned.
Grimstadskjærgården er flott tilrettelagt for båtturister, og det er greit å finne plass til teltet. Rigger meg på Store Hampholmen, nærmere bestemt på leirplass 3 - beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 80-81.
1. etappe - 20,2 km
Dag 2, Grimstad - Eidehavn
Dag 2, Grimstad - Eidehavn
Jerkholmen
Våkner grytidlig og står opp kl. 5.15. Helt stille og supert vær. Frokost, nedrigging og pakking tar sin tid. Lasting av kajakken er en hel prosess og før jeg kommer meg av gårde, er klokka blitt 7.15. Det er mye å tjene på god systematikk skjønner jeg etter hvert.
Hestneskanalen viser seg fra sin aller beste side. Det samme gjør resten av turen forbi Fevik og Haslatangen. Første pause blir på Jerkholmen - ei egenartet øy som best kan sammenliknes med et mini-jomfruland.
Jeg har ikke vært på land lenge før vinden blåser opp, og jeg er glad for at dagens mest værutsatte strekning allerede er unnagjort. Den videre ferden går inn Nidelva og til Arendal. Med vind fra sydvest inn Galtesundet og mye båttrafikk, blir det veldig urolig og høy sjø i havnebassenget. Glad jeg har spruttrekket på.
Etter en del baksing bortover Tromøysundet synes jeg at jeg fortjener en lang og god pause. Det får jeg på Gjerstadholmen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s.117) like ved Tromøybrua. Her blir det både mat, bad og lang hvil før jeg tar dagens siste og korte etappe fram til holmen sørøst for Skarsholmen (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 128 ). Finner fin leirplass med en liten grasflekk som er akkurat stor nok til teltet.
Ved dyrking av det enkle friluftslivet, lærer en å sette pris på de små gleder. Et bord med benk som er satt ut på friområdet, gjør straks teltlivet mange hakk mer komfertabelt.
Dag 2, 34,9 km
Dag 3, Eidehavn - Lyngør
Frokost på leirplass to
Kommer meg først av gårde kl. 10.00, men det gjør ikke noe selv om sydvesten allerede er ferd med å bygge seg opp. I dag er det nemlig innaskjærspadling hele tida. Første etappa går til Hestøya utenfor Tvedestrand. Hestøya og Furøya er behørig beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 158 - 163.
Før jeg går i land på Hestøya har jeg vært innom Kilsund og diverse bukter og holmer - bare for å bese meg litte grann.
Vinden er sterk, men varm, og jeg blir liggende på Hestøya og steike meg til langt på ettermiddagen. Det frister ikke å dra tidligere. Båttrafikken er urovekkende stor. I tillegg er det båtrace ute i fjorden, og disse båtene kjører styggfort.
Hestøya
Ved avgang bestemmer jeg meg for ei runde rundt Furøya. Deretter settes kursen mot Lyngør. Det blir ei fin kveldsøkt før jeg legger meg til ro på Bukkeholmen like ved Askerøya (beskrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 152 - 153).
Dag 3, 33,9 km
Dag 4, Lyngør - Risør
Venter på bedre vær
Før halv ni på morgenen sklir jeg gjennom Lyngørsundet med kurs mot Sildodden. Den er beryktet for her blir det fort grov sjø, og fjellveggene er loddrette, og det er nesten umulig å komme seg på land om uhellet skulle være ute. Men denne dagen legger havet godsida til. Det har løyet i løpet av natta og bare noen ganske behagelige dønninger er igjen.
Derimot skyer det farefullt til fra vest, og jeg har ikke mer enn så vidt rundet Sildeodden før de første regdyppene kommer. Sniker meg inn i ei smal bukt like etter at odden er passert og får på meg mer klær og sydvest. Sydvest er et ypperlig hodeplagg i slikt vær.
Jeg har ikke padlet mange metrene igjen - så styrter regnet ned og faktisk også opp igjen flere centimeter fra sjøens overflate. Ei etter varedeklarasjonen vanttett padlejakke greier ikke å holde vannet helt ute, og jeg er ganske fornøyd da jeg finner en grei plass på Lille Furøya ytterst i Sandnesfjorden der det er enkelt å komme i land. Her spenner jeg opp ei presenning mellom fire trær og har det etter måten komfertabelt.
Seint på ettermiddagen klarner det opp, og jeg tar turen innom Sørlandet feriesenter litt lenger inne i fjorden for å fylle vann.
Det blir deretter en tur til Risør havn før jeg drar ut mellom skjærene og finner plass på Store Vardeøya (beksrevet i Padleguide for Aust-Agder s. 212 - 213). Må nok innrømme at teltet kanskje ble satt opp på forbudt område (Risør har noen rigide regler for mange av sine friområder), men ser hverken folk eller båter og er ikke til sjenanse for noen.
Dag 4, 29,1 km
Dag 5, Risør - Kragerø
Nok et stykke med åpent farvann venter. Jeg prøver å komme komme avgårde tidlig, men alt tar sin tid og først kvart over åtte sitter jeg i kajakken. Kryssing av Søndeledsfjorden går som en drøm i strålende vær. Men vel bak Sildeholmen på den andre sida, blir gleden omdannet til lett frustrasjon. Hvor er kameraet?
Ingen steder. Da er det bare en ting å gjøre - padle tilbake der jeg kom fra. Det var lurt for vel tilbake tar det ikke lang tid å finne fotoapparatet. Dyrbar tid er tapt, men verdt strevet.
Turen ut mot Gjernestangen blir hyggelig. Ser at det bryter litt der ute, men padler trøstig i vei. Og slik fortsetter det. Riktignok er det gode dønninger rundt tangen, men ingen vind å snakke om. Jeg holder godt klar av alle båer og skjær der det bryter.
Vel rundt tangen er det planke fram til Portør. For det meste går det an å padle innaskjærs. Og hvilken skjærgård. Her finnes noen av de flotteste holmene i dette land - formet av sjøen og vinden med gjettegryter og glattslipte berg.
En spennende skjærgård
Det blir standhugg på Øya like utenfor sentrum av Kragerø by. Her er det fin sandstrand og stupefjell (12-13m) - snakker med en som akkurat har tatt baklengs salto . Han er ikke helt ukjent med stupesporten etter fire år som aktiv stuper.
Jeg treffer også en av øyas lokale innbyggere. Han kan fortelle meg at jeg befinner meg på ei strand som tidligere ble benyttet mye av Kragerøs lokale fyllefanter. Da det ble bygget brygge helt ut til denne stranda, ble det den mer tilgjengelig for allmennheten. Det likte drankerne dårlig. Som hevn knuste de alle ølflaskene og brennevinsflaskene sine i fjellet. Den dag i dag er det fortsatt ganske mye glassbiter i vannet - og det altså mange år etter.
Jeg blir liggende to tre timer før jeg drar videre mot Skåtøy. For den som ikke er kjent, kan det være ganske vanskelig å finne leirplass i den indre del av Kragerøskjærgården - hytter over alt.
På yttersida blir det lengre mellom hyttene og lettere å finne plass. Leter en del før jeg oppdager en flott plass på Svenskholmen (i alle fall bedømt ut fra en kajakkpadlers synspunkt). Når det er lunt, gress å sette opp teltet på og samtidig mulig å trekke kajakken helt opp til teltet, kan det nesten ikke bli bedre.
Dag 5 - 41 km
Dag 6, Kragerøskjærgården
Flott leirplass på Svenskholmen
Det blir skikkelig regnvær på natta. Tordenen ruller utenfor Jomfruland, men plassen min blir uberørt - og takk for det. Lunt er det, og det er fint, for dagen begynner med gråvær og liten kuling fra sydvest. Etter en liten titt ut legger jeg meg igjen og våkner først rundt halv elleve.
Merker at det er godt med en hviledag. Tida flyr, og først rundt kl. 18.30 drar jeg litt videre- gjennom Langåsund og Kreppa. På veien er jeg innom diverse holmer og friområder før jeg inn mellom Risøy og Langøy. Her er det en populær ankringsplass for småbåter. Har selv ligget her med seilbåten for nesten tjuefem år siden.
Dag 6 - 17,3 km
Dag 7, Langøy- Kråka- Brevik -Trosbyfjorden
En skipskatt?
Kommer av gårde litt over åtte. Vinden i ryggen. Håper sjøen har roet seg. Dessverre er det ikke tilfelle. Før Langsundsbukta tar jeg beslutningen om at nå får det være nok. Surfer inn bak øya Kråka og finner fin plass på friområdet på nordsida. Her blir jeg ei stund og får besøk av en hyggelig katt. Tror den synes at jeg ikke er så verst jeg heller - i alle fall hopper den ombord og ser nesten ut som den har lyst til å bli med inn til Brevikstranda.
Egenetlig avtaler jeg å bli hentet her, men Brevikstranda synes jeg ikke er noe blivende venteplass. Padler derfor tilbake i motvind over Melbyfjorden og inn i Trosbyfjorden. Innerst i Sekkekilen ender denne padleturen. Og den siste biten til Tjøme blir med biltransport.
Dag 7, 24,5 km
Ei kort oppsummering
Målet var som jeg nevnte i innledninga, Tjøme. Men når en padler kajakk - og da spesielt alene, må en ta ekstra hensyn til vær og vind. Selv vurderte jeg det slik at det var forbundet med risiko å padle over de åpne strekningen som lå foran meg. For meg kommer sikkeheten først. Ingen nederlagsfølelser her i gården.
Ellers er jeg godt fornøyd med padleinnsatsen. En dagsetappe på fire mil er helt greit under gode forhold. Men med så ustabile værforhold som det var på denne turen, må en regne med både landligge og korte etapper. Min nye P&H Cetus skal få litt av æren. Den er både lettpadlet og har god lastekapasitet.
En erfaring de fleste turpadlere gjør seg er nok at det gjelder å ha orden i sysakene. Pakking og stuing i kajakken er noe en ikke lærer på en dag. Med 40 kg mat, vann og utstyr må en være flink til å stue, men også pakke slik at en finner ting igjen. Det tok flere dager før jeg fikk innarbeidet brukbare rutiner.
Orden i sysakene
Når en padler alene, må en trives brukbart i eget selskap. Jeg kom ganske godt overens med meg selv. Men etter seks døgn er det godt å treffe kjente igjen. Jeg blir lett ekstra sosial etter så lang tid i ensomhet.
Nye turer frister og gjerne i selskap med andre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)