lørdag 5. februar 2011

Test av P&H Cetus





















Noen erfaringer etter 750 kilometer padling

Skrevet av Jostein Korsvik
høsten 2010


Fakta:
Lengde: 548 cm

Bredde: 57 cm
Vekt: 28,2 kg
Lastekapasitet: 135 kg
Materiale: Diolen/glassfiber
Fabrikkens hjemmeside: http://www.phseakayaks.com/
 
Kort beskrivelse av kajakken
P&H Cetus er en ganske lang kajakk, og kjøllinja har tydelig bananfasong. Det er relativt kraftig spring i baugen - lite i akterenden. Bakdekket er lavt. Forskipet er langt og smalt, og kajakken har sin største bredde like bak sittebrønnen (svensk form). Bunnen har meget moderat V form, med et stort, nesten flatt midtparti.

Overgangen mellom bunn og skrogsider er hele veien avrundet, men likevel med en markant overgang ved midtpartiet og gradvis mykere avrunding mot baug og akterende. Som standard, er kajakken utstyrt med senkekjøl. Jeg valgte i tillegg å få påmontert Smarttrack rorsystem. Det er fire lasterom, inklusiv et lite rom i framkant av sittebrønnen, med luker fra kajakksport. Dekket er godt utrustet med tau, strikk og bærehåndtak. Sittebrønnen er romslig. Sete og ryggstøtte har polstring. Ryggstøtta reguleres med ei spenne på baksiden av støtta. Styrepedalene er todelte, har justeringsmekanisme for tilpasning til ulike beinlengder (kan enkelt justeres mens en sitter i båten) og er utstyrt med selvjusterende vaiere til roret. Foran forluka er det gjort plass til kompass.

Stabiliteten
Det er alltid med en viss spenning en setter seg i en nyinnkjøpt kajakk. Selv om jeg hadde prøvd den på forhånd, hadde jeg ikke fått testet den under alle ulike vær- og vindforhold. Selvsagt kan en lese andres tester og erfaringer, men det er ikke alltid en blir veldig mye klokere av det. Individuelle behov og subjektive vurderinger vil alltid spille inn.

Mine første padleopplevelser var likevel stort sett positive. Stabiliteten var enormt god, noe av det beste som finnes i "klassen", uten at det gjør kajakken kjedelig for erfarne padlere. Både primær- og sekundærstabiliteten er topp, og jeg har aldri vært i nærheten av å føle meg utrygg. Det er for eksempel ingen problem å sitte med beina i sittebrønnen og rompa på dekk uten å miste balansen. Ilandstigning blir enkel. Stabilitet er noe jeg i alle fall setter pris på, spesielt når jeg holder på med fotografering, inntar mat og drikke eller for eksempel skal lette på antrekket



Komfort i sittebrønnen
Setet passer min kropp utmerket. Det har en perfekt utforming, og seteryggen gir utrolig god støtte. Regulering av ryggen kunne kanskje vært enklere, men det er ytterst sjelden jeg har behov for å gjøre justeringer.

Lårstøttene er en integrert del av kajakken, Jeg skulle gjerne ønsket meg regulerbare støtter som kan tilpasses den enkeltes behov, men det er det få fiberkajakker som har. Mine knær støter, uten at det er noe stort problem, mot skrogsidene. Nødvendig justering kan sikkert gjøres med litt ekstra polstring her og der.

Med et lite oppbevaringsrom foran sittebrønnen var jeg litt i tvil om det ville være i veien for beina. På lange turer er det gjerne behov for å bevege dem litt rundt for å holde blodsirkulasjonen i gang. Etter som jeg er blitt vant til det, tenker jeg aldri på at dette lasterommet er noen hindring og kan i grunnen ikke forestille meg hvordan jeg skulle klare meg uten. Her har jeg mobiltelefon, GPS, en matbit og andre småting - nesten utrolig hvor mye det er plass til i det lille hullet.

Styresystem og ror
Pedalsystemet virker perfekt. Todelinga gjør at sparkebrettfunksjonen er ivaretatt samtidig som det er enkelt å styre roret. Vaierne justerer seg, som tidligere nevnt, automatisk og står alltid stramme selv når en regulerer pedalene i lengderetningen.

Både pedalene og Smarttrack-roret må være noe av det beste som finnes på markedet. Roret er fjærbelastet og trekkes ned med ei line som er festet i bakkant av sittebrønnen - lett å komme til. Når en slakker lina, legger roret seg pent opp på dekket (ikke typen som står rett til værs). Fjærbelastninga gjør også at roret vipper opp dersom en for eks. skulle padle på skjær og går tilbake i posisjon straks "faren er over".

Senkekjølen er av en spesiell type som er utviklet av P&H. I stedet for vaierstyring av kjølen har den ei tynn snor som går til reguleringsmekanismen ved sittebrønnen. Dette kombinert med et strikk gjør at når snora strammes, går kjølen ned og når den slakkes, trekker en strikkanordning kjølen opp i kjølkassa. Kjølen har på den måten samme fordel som roret ved at det vipper opp dersom en kjører på hindringer uten at det fører til skader. Dessuten skal systemet visstnok være enkelt å vedlikeholde.

Det har vært en del diskusjon om systemet fungerer tilfredsstillende under alle forhold, og det har vært en del kritiske røster til systemet. Så langt har jeg bare positive erfaringer og har ikke hatt noe behov for å foreta etterjusteringer. Men jeg kunne godt tenkt meg at det hadde fulgt med ei ekstra reservesnor og et ekstra strikk for det blir det garantert behov for å skifte delene ut før eller siden.
 
Dekk og utrustning
Utrustningen passer til det meste som bør ha tilholdssted på dekk. Spesielt viktig synes jeg det er at ei todelt reserveåre enkelt kan festes med strikkene. Framme på baugen er det en utmerket plass til det. Skulle jeg ønske meg noe helt spesielt, kunne det være en liten fordypning i dekket for at drikkeflaska skal kunne ligge litt bedre under strikkene (har enda ikke sett en eneste kajakk som har det, hvem blir først?), og et enkelt feste for pumpe (et slikt finnes på min Venture Easky 17).

Like bak sittebrønnen er det en fin utsparing der en kan legge padleåra under åreposeredning.

Lukene er av beste kvalitet. De to største er av "gummi", og de to minste av en hardere plast. Jeg var litt skeptisk til den harde plasten, men ser nå at de passer perfekt. De smetter på med et lite smell.
Litt mer usikker er jeg på gummilukene. De synes jeg kanskje er i slakkeste laget. Den bakre falt av en gang under selvredning, noe som selvsagt ikke bør forekomme.
Foran forluka er det gjort plass til kompass. Jeg har montert et Silva P70 som passer perfekt til utsparinga. Jeg trodde kanskje at avstanden fram til kompasset var litt stor, men jeg kan bare konstatere at tallene på kompassrosen er veldig lett å lese. Plasseringa gjør det enkelt å holde kursen.

Fartsegenskaper
Den som er ute etter stor fart, kjøper selvsagt ikke en typisk havkajakk. Likevel har jeg ingen grunn til å klage på marsjfarten til båten. Det er uproblematisk å holde 7 km/t (eller rundt 4 knop) over ganske lange strekninger. På en dagstur er 6 km/t en veldig behagelig fart. Med andre ord, jeg liker å være underveis - lenge. Er du på langtur om sommeren, synes jeg 3-4 mils dagsetapper er ganske passe under greie forhold. Da har en god tid til lange pauser. Jeg har aldri forsøkt å måle topphastigheten, men det skal jeg snart gjøre ved hjelp av min nyinnkjøpte GPS.

Egenskaper i vind og bølger
Jeg har enda ikke vært ute under skikkelige barske forhold, men har prøvd meg flere ganger i frisk bris og opp mot liten kuling, i lange dønninger på minst et par meter og med krappe og brytende bølger på godt over meteren. Og det har vært moro.



I motsjø løfter baugen seg pent. Er bølgene veldig krappe, kan det klaske litt i bunnen av og til, men det er ganske usjenerende. Det er sjelden bølgene skyller over båten, og jeg har vel knapt opplevd at en bølge rett forfra har nådd sittebrønnen. Får jeg sjø over spruttrekket, skjer det stort sett med krappe bølger fra siden og spesielt ekle er hekkbølgene fra enkelte kanbinkryssere. Med mye båttrafikk anbefales spruttrekk uansett.

Første gang jeg var ute og testet i sjø, var jeg ganske skeptisk til hvordan jeg skulle få vendt båten. Men jeg lærte raskt at det er lurt å trekke kjølen opp like før du skal snu. Ta så et par raske padletak og du har vinden i ryggen nesten før du vet ordet av. Husk på å få ned kjølen igjen. Så er det bare å surfe av gårde. Det er mange som ikke trives med for mye bølger bakfra, men i min Cetus er det en ganske hyggelig opplevelse. Støttetak er det lite behov for.

Jeg har oppdaget at det ikke er noen stor fare om en blir liggende med sida mot vind og bølger heller. Kajakken følger bølgebevegelsen så å si uten tendens til å krenge. Det er selvsagt lett å bli overmodig, men jeg har aldri følt at den har spilt meg et puss. Her er det meste forutsigbart.

Det har i ulike artikler og i diskusjonsfora vært skrevet en god del om retningsstabiliteten. Det var en av grunnene til at jeg valgte å sette på ror, og jeg angrer ikke selv om det sjelden er i bruk. I de aller fleste tilfellene klarer kjølen brasene. Men får en hard vind inn skrått bakfra (45-60 grader), har den begrenset virkningskraft, og kajakken har en tendens til å dreie i retning mot vinden. På lengre turer kan det bli relativt slitsomt. Om dette gjelder spesielt for Cetus eller er et generelt problem for senkekjølskajakker vet jeg ikke, men jeg tror vel kanskje noe av problemet kunne vært løst med et en litt større kjølfinne.

Svingegenskaper og kursstabilitet
Jeg har allerede nevnt noen forhold som har med manøvrering å gjøre, men her skal vi se litt mer på svingegenskapene. Jeg hadde selvsagt på grunn av båtens lengde begrensede forventninger på området, men ble også her gledelig overrasket.

Med kjølen oppe klarer jeg å få kajakken til å svinge så og si rundt sin egen midtakse, og den responderer umiddelbart på moderat kanting av skroget. Når først båten er kommet i sving vil den gjerne fortsette svingen selv om en kanter til motsatt side. Dette er ikke noe stort problem, men for å unngå det, er det bare å senke kjølen et lite hakk ned. Det er veldig lite som skal til.

Jeg padler nok minst 90 % av tida med bare bruk av senkekjølen og gjør kursendringer ved lett kanting og padletak. Som nevnt over, er det helst under spesielle forhold det kan bli bruk for roret. Når jeg ligger stille og driver med vinden (for eks. under fotografering), har det også sin misjon. Da er det mye lettere å holde båten på kurs uten å måtte justere med åra, noe som selvsagt er en stor fordel.

På langtur
Jeg har fått prøvd kajakken på en skikkelig langtur fra Lillesand til Langesund. Da padlet jeg over 200 km og hadde seks overnattinger. Jeg var selvforsynt under hele turen (etterfylte kun litt vann en gang), og hadde last på godt over 40 kg. Jeg fikk også plass til ei kajakktralle under dekk og valgte derfor å ha en 20 liters bag på dekket. Hvis ikke hadde jeg nok brukt enda mer tid på logistikken (brukte flere dager opp mot to timer fra jeg sto opp til jeg satt i kajakken).

Jeg følte nok at jeg var godt lastet da jeg startet turen og var litt utvant med så lavt fribord ved sittebrønnen. Men min bekymring viste seg nokså ubegrunnet, og jeg hadde aldri noe praktisk problem med dette under veis. Vannet har en utrolig evne til å holde seg der det hører hjemme, men det er selvsagt alltid betryggende å ha spruttrekket på (det bør være av en pustende type i alle fall sommerstid).

En skulle kanskje tro at padleegenskapene ville endre seg betraktelig med så mye last som jeg hadde med. Men det merket jeg lite til. Det eneste måtte være at kajakken ble enda litt mer stabil.

I en langtursbåt blir det ekstra viktig at en sitter godt. Og det gjør en til gangs i min kajakk. Setemusklene mine har en lei tendens til å verke etter ganske kort tid under dårlige forhold. Når jeg derfor etter et par dager kunne padle 4-5 timer uten å være oppe av sittebrønnen, sier ikke det så lite om sittekomforten. Kanskje finnes det enda bedre seter, men jeg vet ikke om noen foreløpig.

Sikkerhet og selvredning

Uhell kan skje for alle. Selv om båten inngir stor trygghetsfølelse, må en alltid være forberedt på at en kan gå rundt. Vanlige padleregler gjelder altså også i P&H Cetus.


Jeg har derfor testet selvredning i vind og litt sjø (bør nok også få testet i mye mer sjø) og var veldig tilfreds med hvor lett det var å komme opp i kajakken igjen. Liggende i vannet var det slett ikke vanskelig å løfte baugen (vil nok kreve mer med mye last). Ved samtidig løfting og snuing klarte jeg ganske enkelt å få ut det meste vannet av sittebrønnen.

Åreposeredninga gikk knirkefritt med det lave akterdekket. Det eneste jeg savnet var en enkel patent for å feste den. Det finnes en liten bøyle like bak sittebrønnen. Kanskje den kan brukes til noe?Etterpå prøvde jeg cowboyredning, og den gikk omtrent like enkelt. Det er ved selvredning en aller mest pris på det lave akterdekket. Rulling tipper jeg også vil gå fint. Det har jeg ikke prøvd og vet ikke om jeg kommer til å øve på det heller.

Det eneste problemet under redninga var seteryggen. Den hadde en lei tendens til å brette seg fram når jeg skulle ned i sittebrønnen og den ble liggende under rompa i setet. Og da var det et svare strev å få den på plass igjen. I ettertid har jeg fikset dette ved å montere en liten bøyle med strikk som trekker seterykken tilbake. Dette burde vært standard fra fabrikken (hull til strikk finnes allerede i seteryggen).


Litt om diolen/glassfiber kontra andre materialer

Valg av materialer og vekt er for mange ganske avgjørende når de kjøper kajakk. Diolen/glassfiber er relativt tungt, men en får et stivt og solid skrog som også er lett å reparere. Min Cetus er nok av de tyngste i klassen. Når en kommer til så store båter, er valg av plastskrog lite aktuelt, tror jeg. Det finnes selvsagt andre lettere materialer, men noen er veldig dyre og kanskje ikke alle er like enkle å fikse på selv.Når båten skal på biltaket, er det en fordel at den er så lett som mulig.

For å forenkle opplasting av min relativt tunge båt, har jeg laget en enkel forlenger til takstativet, og når jeg er alene kan jeg da ganske lett skyve kajakken på plass.Jeg prøver selvsagt å være så forsiktig jeg kan når jeg skal dra båten på land. Da legger jeg gjerne under en bit av et liggerunderlag eller liknende. Liggeunderlag er litt tregt å trekke kajakken på så jeg har lurt på om ikke en tykk plastpresenningbit vil kunne gjøre nytten.

Det er ikke til å unngå at en går på skjær og stein innimellom, og riper vil uansett komme etter hvert. Da tenker jeg som så - at en om nødvendig lett kan reparere småskader med sparkel og kanskje kan en også gi bunnen et strøk tokomponentmaling om noen år.

Oppsummering og tips
Som det framgår av mine skriverier, er erfaringene til nå overveiende positive, og det bør de være med kajakk som har en totalpris på nesten 28.000 kroner. Men mitt råd er uansett - kjøp en båt som du er temmelig sikker på du vil trives med. Pris bør komme i andre rekke - i alle fall om lommeboka ikke er helt på slankeren. Før du bestemmer deg for å kjøpe, bør du ha et klart formål med hva kajakken skal brukes til, og du bør få testet den så godt det lar seg gjøre.

For min del burde jeg nok gjerne ha prøvd båten enda mer før jeg tok en avgjørelse, men mye positiv omtale og gode råd hos forhandler gjorde nok valget enklere.

Konklusjonen er likevel relativt grei: Jeg har fått en veldig god "allroundkajakk" som egner seg utmerket til langtur, men like mye til dagsturer. Når den i tillegg gir god respons i lek og bølger, kan en vel ikke forlange så mye mer uten å gå til innkjøp av flere "spesialbåter".

Jeg mener bestemt at jeg har valgt riktig kajakk og riktig størrelse til mine formål. Med min vekt, og kanskje med en vekt helt ned mot 70 kg, er det uproblematisk å handtere den. Er du enda lettere kan det sikkert være på sin plass å kjøpe MV-modellen, og skal du meste bruke den til lek og moro kan du kanskje vurdere LV-modellen.

PLUSS• Velbygd båt med flott finish

• Stabilitet

• Lastekapasitet

• Sittekomfort

• Svingbarhet

• Ror og pedalsystem

MINUS
• Kjølvirkning ved sterk vind skrått bakfra

• For løse luker, spesielt bakluka

• Problem med ryggstøtte ved selvredning (enkelt å fikse)

• Vekt